VIETNAM : VIETNAM
Geografi og klima : Geografi og klima Arealet i Vietnam er på 331688 km2.
40 % av Vietnam er fjell.
42 % av landet er dekt av regnskog.
Phan Xi Pang er Vietnams høyeste fjell. Det er 3143 meter høyt.
I nord er det mye fjell, mens i sør dominerer Mekongelva landskapet.
Vietnam har et tropisk monsunklima.
Om vinteren regner det lite, mens det om sommeren pøser ned.
Luftfuktigheten er på 84 % gjennom hele året.
Om vinteren kan det enkelte steder være litt kaldt i nord, mens det om sommeren er svært varmt over hele Vietnam.
Sterke orkaner kan av og til ramme Vietnam og forårsake store ødeleggelser.
Slide 3 :
Slide 4 :
Slide 5 :
Slide 6 :
Slide 7 :
Slide 8 :
Slide 9 :
Slide 10 :
Slide 11 :
Slide 12 :
Slide 13 :
Slide 14 :
Slide 15 :
Slide 16 :
Slide 17 :
Befolkningen. : Befolkningen. I 2006 bodde det 84 millioner mennesker i Vietnam.
Vietnams største by er Ho Chi Minh byen ( Saigon). Den ligger i sør.
Hanoi er landets hovedstad og ligger i nord.
90 % av landets befolkning er vietnamesere.
Det bor også mange kinesere i Vietnam ( 2 millioner). De bor i byene og spiller en viktig rolle i landets økonomi.
Khmer (500000) og Cham ( 50 000) er store befolkningsminoriteter i landet.
Vietnam har også 50 ulike stammegrupperinger.
Språket som snakkes i landet er vietnamesisk.
Buddhisme, konfusianisme og daoisme er store religioner i Vietnam. Landet har også en stor katolsk befolkning.
94% av befolkningen over 15 år kan lese.
Vietnameserne går på skole fra 6-14 årsalderen.
Et mindretall tar videre utdannelse.
Slide 19 :
Slide 20 :
Slide 21 :
Slide 22 :
Slide 23 :
Slide 24 :
Slide 25 :
Slide 26 :
Slide 27 :
Slide 28 :
Slide 29 :
Slide 30 :
Slide 31 :
Slide 32 :
Slide 33 :
Slide 34 :
Slide 35 :
Slide 36 :
Slide 37 :
Slide 38 :
Slide 39 :
Slide 40 :
Økonomi : Økonomi Siden 1976 har Vietnam hatt planøkonomi.
I 1986 innførte Vietnam blandingsøkonomi. Det har resultert i en jevn økonomisk vekst de siste årene.
Gjennomsnittsinntekten til en vietnameser er på 550 dollar i året.
Servicesektoren bidrar med 48 % til Bruttonasjonalproduktet, industrien med 40 % og primærnæringene med 22 %.
De største fabrikkene er eid av staten, men flere private bedrifter er i sterk vekst. Mesteparten av industriproduksjonen går til lokale kunder.
Utenlandske firma får laget mye klær, sko og elektronikk i Vietnam. Lønningene her er svært lave.
I nord er det mange gruver i virksomhet.
Ris spiller en viktig rolle i jordbruket. Ofte kan man dyrke to avlinger i året.
Andre viktige vekster i jordbruket er kokosnøtter, kaffe, bomull, frukt og grønnsaker, naturgummi og sukkerrør.
Før spilte skogsindustrien en viktig rolle i økonomien. Men avskoging har satt en stopper for denne virksomheten.
Vietnameserne bruker lite elektrisitet. De bruker mest vedfyring til matlaging og oppvarming.
Mesteparten av strømmen produseres i vannkraftverk.
Veger og jernbaner er av en dårlig standard.
Vietnam handler mest med land i Asia og land i Europa.
Slide 42 :
Slide 43 :
Slide 44 :
Slide 45 :
Slide 46 :
Slide 47 :
Slide 48 :
Slide 49 :
Slide 50 :
Slide 51 :
Slide 52 :
Slide 53 :
Slide 54 :
Slide 55 :
Slide 56 :
Slide 57 :
Slide 58 :
Slide 59 :
Slide 60 :
Slide 61 :
Slide 62 :
Slide 63 :
Slide 64 :
Slide 65 :
Slide 66 :
Kultur : Kultur Kina og Frankrike har opp i gjennom historien hatt stor innvirkning på vietnamesisk kultur.
Kineserne har hatt stor innvirkning på vietnamesisk litteratur, arkitektur, musikk og drama.
De fleste kulturinstitusjonene som museer, teatre, konsertlokaler og gallerier ligger i Hanoi og Ho Chi Minh byen.
Slide 68 :
Slide 69 :
Slide 70 :
Slide 71 :
Slide 72 :
Slide 73 :
Slide 74 :
Slide 75 :
Slide 76 :
Slide 77 :
Slide 78 :
Slide 79 :
Slide 80 :
Slide 81 :
Slide 82 :
Styresett. : Styresett. I 1976 ble hele Vietnam kommunistisk.
Landet har et ettpartisystem der kommunistpartiet spiller en framtredende rolle. Kommunistpartiet er det eneste tillatte partiet i Vietnam.
Sentralkomiteen er det viktigste organet i partiet. De velger også et politbyrå.
Den vietnamesiske grunnloven ble laget i 1980 etter sovjetisk modell.
Landet ledes av en president som blir valgt av nasjonalforsamlingen. Presidenten sitter i fem år av gangen.
Nasjonalforsamlingen har 498 medlemmer. De sitter der i 5 år.
Rettsystemet er laget etter det sovjetiske systemet. Ute i distriktene finnes det en rekke domstoler. Den øverste domstolen er høyesterett.
Vietnam er administrativt delt inn i 57 provinser og fire store byer.
Provinsene er delt inn i distrikt. Distriktene igjen er delt inn i landsbyer og kommuner.
Slide 84 :
Slide 85 :
Slide 86 :
Slide 87 :
Slide 88 :
Slide 89 :
Slide 90 :
Slide 91 :
Slide 92 :
Slide 93 :
Slide 94 :
Slide 95 :
Slide 96 :
Slide 97 :
Slide 98 :
Slide 99 :
Slide 100 :
Slide 101 :
Slide 102 :
Slide 103 :
Slide 104 :
Slide 105 :
Slide 106 :
Slide 107 :
Vietnamkrigen : Vietnamkrigen
Slide 109 :
Bakgrunnen for krigen. : Bakgrunnen for krigen. Fra 1880 til 1954 var Vietnam en fransk koloni.
I 1940 okkuperte japanerne Vietnam. Kommunistgeriljaen Viet Minh tok opp kampen med Japan.
I 1945 forlot japanerne landet. Ho Chi Minh erklærte landet for uavhengig.
Frankrike nektet å gi fra seg Vietnam og sendte soldater til landet. Franskmennene kontrollerte byene, mens Viet Minh styrte på landsbygda.
I løpet av få år hadde Viet Minh vokst til en stor hær på flere hundre tusen soldater.
I 1954 angrep de den franske basen Dien Bien Phu og slo franskmennene.
21. juli 1954 ble det laget en fredsavtale.
Viet Minh skulle styre i Nord Vietnam, mens franskmennene skulle trekke seg ut av Sør Vietnam. Keiser Bao Dai skulle styre i sør.
I 1956 skulle det holdes valg over om de to landsdelene skulle gjenforenes igjen.
Amerikanerne var redde for at Vietnam skulle bli kommunistisk og at hele Sørøst Asia senere skulle falle i kommunistenes hender.
USA støttet Ngo Dinh Diems regjering i Sør Vietnam. Han jukset med valgene og vant valget klart. Sør Vietnam skulle ikke gjenforenes med Nord Vietnam.
Dermed ble geriljaorganisasjonen FNL dannet. De sloss mot Diems regime. FNL ble støttet av Nord Vietnam.
Slide 111 :
Slide 112 :
Slide 113 :
Slide 114 :
Slide 115 :
Slide 116 :
Slide 117 :
Slide 118 :
Slide 119 :
Slide 120 :
Slide 121 :
Slide 122 :
Slide 123 :
Slide 124 :
Slide 125 :
Slide 126 :
Slide 127 :
Slide 128 :
Slide 129 :
Slide 130 :
Slide 131 :
Slide 132 :
Slide 133 :
Begynnelsen 1959 – 1965. : Begynnelsen 1959 – 1965. Mange Viet Minh soldater vendte tilbake til landsbyene sine i Sør Vietnam.
Samtidig tok Diem jord fra småbøndene og gav den til godseierne.
Diem flyttet også et stort antall bønder til egne landsbyer for å hindre kommunistisk påvirkning.
Misfornøyde bønder startet FNL.Det var en organisasjon som bekjempet Diems styre og som ville gjenforene de to landene.
Diems styre stod sterkt i byene.
I 1963 brente buddhistmunker seg til døde som en protest mot Diems styre. Han arresterte et stort antall studenter og buddhistmunker.
USA hadde sent inn militære rådgivere for å hjelpe Diems hær.
Diems hær hadde store problemer med å bekjempe FNLs soldater ute på landsbygda. De led ofte nederlag.
De militære rådgiverne meldte fra til USAs regjering og at Diems hær hadde problemer. USA var redd for at Vietnam skulle bli kommunistsk.
John F. Kennedy ville fortsatt satse på Diems regime.
Diem fortsatte med å flytte bønder til landsbyer som soldatene hans forsvarte.
USA økte antallet militære rådgivere sterkt. Et stort antall Green Berets ble sendt til Vietnam. I 1963 var det 16700 amerikanske spesialsoldater i Vietnam.
Kennedy ble skutt i 1963 og Lyndon B. Johnson ble ny president.
Johnson sendte inn flere amerikanske rådgivere, startet bombing langs Ho Chi Minhvegen og spesialsoldater angrep mål i Nord Vietnam.
I august 1964 angrep nordvietnamesiske kanonbåter et amerikansk krigsskip i Tonkinbukta. USA svarte med å bombe mål i Nord Vietnam.
Nord Vietnam svarte med å sende soldater inn i Sør Vietnam
Krigen var i gang.
Slide 135 :
Slide 136 :
Slide 137 :
Slide 138 :
Slide 139 :
Slide 140 :
Slide 141 :
Slide 142 :
Slide 143 :
Slide 144 :
Slide 145 :
Slide 146 :
Slide 147 :
Slide 148 :
Slide 149 :
Slide 150 :
Slide 151 :
Slide 152 :
Slide 153 :
Slide 154 :
Opptrapping 1965 - 1969 : Opptrapping 1965 - 1969 Nordvietnamesiske styrker tok seg inn i Sør Vietnam via Ho Chi Minhvegen som gikk gjennom Laos og Kambodsja.
Soldatene fra Nord Vietnam var dårlig bevæpnet. De var ikke sterke nok til åpne slag med amerikanerne. Derfor gjennomførte de geriljaangrep mot amerikanske styrker.
Amerikanske styrker og Viet Minh soldater møttes til et slag i La Drangdalen i 1965. USA vant.
Nordvietnameserne satset på en ren geriljakrig etter denne episoden.
I 1967 trappet USA opp bombingen av Nord Vietnam.
31. januar 1968 angrep et stort antall FNLsoldater amerikanske mål over hele Vietnam. Dette angrepet ble senere kalt for Tetoffensiven.Tapene var store for USA.
Amerikanske politikere ville trekke landet ut av Vietnam. Hjemme i USA var det store demonstrasjoner mot krigen.
I 1968 ble Richard Nixon amerikansk president.
Han ville vietnamisere krigen. Han begynte å trekke amerikanske soldater ut av Vietnam, samtidig som han økte bombingen av Nord Vietnam og økte hjelpen til hæren i Sør Vietnam.
I 1969 begynte USA å bombe Kambodsja. Nixon mente at FNL og Nord Vietnam hadde militærbaser der. I 1970 gikk amerikanske styrker inn i Kambodsja.
I 1971 gikk sørvietnamesiske soldater inn i Laos for å ødelegge FNLs baser i landet. De ble støttet av amerikanske bombefly.
Påsken 1972 gikk et stort antall nordvietnamesiske soldater inn i Sør Vietnam. Det har senere blitt kaldt for Påskeoffensiven. I Sør Vietnam stod det bare nå 6000 amerikanske soldater. De sørvietnamesiske soldatene ble feid over ende.
USA svarte med å øke bombingen av Nord Vietnam.
USA og Nord Vietnam begynte fredsforhandlinger.
I mars 1973 trakk de siste amerikanske soldatene seg ut av landet.
Nordvietnameserne hadde vunnet krigen.
Slide 156 :
Slide 157 :
Slide 158 :
Slide 159 :
Slide 160 :
Slide 161 :
Slide 162 :
Slide 163 :
Slide 164 :
Slide 165 :
Slide 166 :
Slide 167 :
Slide 168 :
Slide 169 :
Slide 170 :
Slide 171 :
Slide 172 :
Slide 173 :
Slide 174 :
Slide 175 :
Slide 176 :
Slide 177 :
Slide 178 :
Slide 179 :
Slide 180 :
Soldatene : Soldatene Flesteparten av de amerikanske soldatene som sloss i Vietnam meldte seg frivillig. Etter hvert ble det innført verneplikt for å få tak i nok soldater.
I 1968 kom det 40 000 nye amerikanske soldater til Vietnam hver måned.
Gjennomsnittsalderen var 19 år.
De tjenestegjorde i Vietnam i 12 måneder før de kunne reise hjem.
Flesteparten av soldatene var fattige hvite eller svarte. Studenter fra middelklassen slapp å sloss i Vietnam.
Nord Vietnams hær var meget motivert og den ble etter hvert verdens fjerde største hær. Soldatene her var meget dyktige.
Hæren i Sør Vietnam var dårlig motivert og opplært. Flere tusen soldater deserterte fra hæren.
Samarbeidet mellom USA og den sørvietnamesiske hæren var til tider svært dårlig.
Etter hvert skulle de amerikanske soldatene slite med dårlig kampmoral. Mange soldater stiftet kjennskap med narkotika mens de tjenestegjorde i Nam.
Mange begynte å stille seg tvilende til krigen i Vietnam. Mange deserterte til Canada og land i Europa. 32000 amerikanske soldater deserterte fra krigen.
På slutten av krigen var det mange amerikanske soldater som nektet å dra ut på patrulje. Ofte drepte de nidkjære offiserer.
Slide 182 :
Slide 183 :
Slide 184 :
Slide 185 :
Slide 186 :
Slide 187 :
Slide 188 :
Slide 189 :
Slide 190 :
Slide 191 :
Slide 192 :
Slide 193 :
Slide 194 :
Slide 195 :
Synet på Vietnamkrigen i USA. : Synet på Vietnamkrigen i USA. Siden angrepet i Tonkinbukta, så økte den amerikanske motstanden mot krigen i Vietnam.
Studenter og professorer diskuterte krigen på universitetene.
Den første studentdemonstrasjonen oppstod i 1965 og hadde 25 000 medlemmer. Siden skulle det holdes mange slike demonstrasjoner.
Studenter nektet å dra på sesjon.
Ofte oppstod det vold mellom politi og demonstrerende studenter på campusene.
På Kent State University ble 4 studenter drept i 1970 av politiet..
15. oktober 1969 demonstrerte et stort antall mennesker over hele USA mot krigen. Folk holdt seg hjemme fra jobben i protest. Studentene demonstrerte.
Mange forretningsfolk var mot krigen. De var redde for økte skatter og at prisene steg.
Samtidig var det mange bedrifter i USA som tjente stort på krigen.
Vietnamkrigen har kostet USA 130 billioner dollar .
58 000 amerikanske soldater ble drept i Vietnam og 300 000 soldater ble såret.
Etter krigen har mange amerikanske krigsveteraner fått store mentale problemer. Mange har fått nerveproblemer, rusproblemer og mange har begått selvmord.
I Vietnam ble mange vietnamesere drept. Mange barn stod plutselig uten foreldre.
Etter krigen ble mange drept av udetonerte amerikanske bomber og miner.
15 % av skogen ble ødelagt av kjemikalier.
1,3 millioner mennesker flyktet til utlandet etter at kommunistene kom til makten. Mange av disse hadde samarbeidet med amerikanerne.
Slide 197 :
Slide 198 :
Slide 199 :
Slide 200 :
Slide 201 :
Slide 202 :
Slide 203 :
Slide 204 :
Slide 205 :
Slide 206 :
Slide 207 :
Slide 208 :
Slide 209 :
Slide 210 :
Slide 211 :
Slide 212 :
Slide 213 :
Slide 214 :
Slide 215 :
Slide 216 :
Slide 217 :